Et stykke fra stammen

En kveld i en park ved et tre står ei jente med hånden mot stammen. De som går forbi vil kanskje først legge merke til det lange håret. Eller kanskje de først vil se den gule luen og le litt, siden den står i så sterk kontrast mot de svarte håret, klærne og skoene. De vet det ikke ennå, men hun er jenta som ble sett for siste gang.

 

De vil fortelle om lua og klærne til politi, presse og andre tilfeldige nysgjerrige som vil høre alt om hva som skjedde den kvelden. Det vil ikke komme mye informasjon fra politiet. Hun er bare sett stående der ved treet. Ingen vitner så hvor hun gikk etterpå eller om hun var sammen med noen. Det vil i det hele tatt var frustrerende å være i politikorps og pressekorps disse kalde høstukene.

 

Hvis de som skulle bli vitnene i forsvinningssaken hadde gått litt nærmere, ville de kanskje ha sett hva hun holdt på med. De ville sett de lange fingrene som lett berørte trestammen. Fingrene som kan spille piano på oppfordring og som kan treffe tastaturtaster og skrive oppgaver sensorer pleier å like. De ville sett de vakre hendene og armene hennes som kan strekkes ut og holde rundt. Jenta var opptatt med å måle avstanden mellom seg og stammen ved hjelp av fingrene. Avstanden strakk seg fra fingertuppen til det første leddet, og hun lurte på om avstanden var stor nok. Var den liten nok?

 

Noen ganger ville hun at avstanden skulle være liken lang som hånden, og noen ganger ville at den skulle være en armelengde. Det er så vanskelig å bestemme seg for hvor langt unna man bør være. Aller helst ville hun løpe fra treet, fra parken og fra kvelden. Løpe mot et annet sted hvor man ikke måler avstander i hender og armer, men måler hverandre fra føttene og opp til hodet.

 

Men ikke noe av dette vil vitnene i det som ble til en drapsetterforskning se. De vil i stedet ligge våkne og prøve å huske om de så noen rundt henne. I mange timer vil de lure på om hun så redd ut eller om de kunne ha stoppet noen hvis de hadde gått ut en halvtime senere. Ingen av disse spørsmålene vil få svar, for etter at politiet finner henne under jorden 147 armlengder fra treet, vil de ikke finne flere spor.

 

Hun er jenta som noen så for siste gang en kveld i en park ved et tre. Hun er jenta som ble borte. Hun er jenta som ble funnet et stykke fra stammen.

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i Uncategorized. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s