Hvor lykkelig er du fra en skala fra null til ti blogginnlegg?

Livet er vanskelig øvelse. Det er så lett å trå feil, snuble i andre og noen ganger skjer forferdelige ting med folk som ikke har fortjent det i det hele tatt. Ingen er lykkelig hele tiden, på samme måte som ingen er ulykkelig hele tiden. I våre egne liv finnes det verken delete-knapp eller redigeringsmuligheter, mens på nett kan vi klippe og lime som vi vil. Problemet oppstår når vi trykker på publiser og later som om livet er eneste stor fest.

Jeg er ganske fersk som blogger, men akkurat da jeg selv begynte oppdaget jeg en større debatt om noe jeg har tenkt på ofte. Mammabloggere, altså, det kan virke som det eneste de gjør er å skryte av barna sine. I motsetning til andre foreldre? Likevel er det noe annet å vise bilder av det lille vidunderet til venner enn å legge ut familielykken på nett. Da går det rett ut til andre som sitter i sine egne rom som ikke vet at ikke er alltid lykke med den lille, og som kanskje har en dårlig dag og føler at alle er mye bedre. Så, som magi, dukker bekreftelsen på det opp på skjermen. Da er det vanskelig å tenke at man ikke ser alt, men lett å bli seg for at andre har det bedre.

På en annen side blir det også galt å nekte andre å skryte på bloggen sin. Det er bra at andre har det bra, og man kan ikke tvinge andre til å fortelle om sine mørke sider og triste dager.

Jeg er ingen mammablogger, jeg er ikke en gang mamma, men jeg leser blogger og facebook-statuser og kjenner at det er vanskelig å tenke på alt det fine jeg har når jeg ser på det flotte andre har. Og siden jeg også har oversikt over det som ikke er fint hos meg, ender de andre ofte opp med flere stjerner i boka enn meg.

Så hva skal vi gjøre da? Hva skal vi gjøre med et internett man blir sliten og lei seg av? Jeg tror ikke løsningen er å logge ut, men å bli like kritisk til bloggere og facebook-venner som man er til reklame og Hollywood. Og mindre kritisk til sitt eget liv. Hvis man har lyst og krefter, kan man jo også skrive litt om det triste og mørke, og samtidig gjøre nettet litt mer romslig for de som sitter hjemme.

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i Uncategorized. Bokmerk permalenken.

2 svar til Hvor lykkelig er du fra en skala fra null til ti blogginnlegg?

  1. Gitte sier:

    Jeg blir lett imponert og begeistret over det andre gjør, både av det jeg ser på nett og i virkeligheten, men jeg er ikke flink til å glede meg på deres vegne. Det etterfølges heller av en bitende følelse av mislykkethet, at deres bragder understreker det faktum at jeg ikke strekker til. Det største problemet er at jeg slår sammen bragdene til mange, kreerer på en måte en superperson som får til alt på alle plan og sammenligner. Helt håpløst å holde på sånn, men hvis man ikke er bevisst og tenker nøyere etter, blir det fort slik.

    • piggsvin sier:

      Ja, det blir jo lett slik at alt man leser på Facebook osv smelter sammen til denne superpersonen. Takk for det bildet, jeg hadde ikke tenkt på at det nok er mengden med bragdene man blir så nedfor av. For meg hjelper det å tenke på at jeg ikke er den som er den eneste som har det sånn, og at de som legger ut masse på facebook kanskje også har det slik som vi.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s