Mesteren og jeg

Jeg flyttet til Bergen som 19-åring etter å ha dramatisk erklært at Oslo ikke hadde det jeg ville ha. Så kom jeg tilbake, og har noen ganger tenkt på hvordan jeg ville ha hatt det som Oslostudent for fire år siden. Jeg tror fortsatt at jeg hadde veldig godt av å flytte og at Bergen var akkurat passe å bryne seg på. Og er det noe jeg har vært spesielt fornøyd med etter at jeg har hørt historiene om bachelorgrad i statsvitenskap ved UiO, så er det at UiB ga meg 60 frie studiepoeng og sendte meg til Montreal.

Der fikk jeg nemlig studert litt av hvert. Det ble mye russisk litteratur, som egentlig ikke var planen. Jeg var jo statsviter? Likevel leste jeg Tolstoy i kantina og Gogol på bussen, og ingen skjønte helt hvorfor jeg ikke studerte mer politikk. ”Jeg studerer egentlig sammenlignende politikk” sa jeg, ”men ikke akkurat nå”.

Men jeg gjorde jo på mange måter det. Jeg tror den beste måten å forstå et samfunn på, er å lese historiene deres. Vil du forstå Russland? Les mer Chekov og Tolstoy. Og alle som mener at USSR var et trivelig sted, bør lese Mesteren og Margarita. Ingen gjør ironi så bra som russerne. De har lært seg å balansere på grensen samtidig som de greier å finne dette voldsomme motet til å si i fra at dette finner vi oss ikke i. Russiske forfattere sto opp i mot Stalin, og mange av dem betalte dyrt for å ha reist seg, hevet hodet, pustet dypt og forsvart landet de var så glade i, men som sakte ble stjålet fra dem. ”Manuskripter brenner ikke”, skrev Bulgakov. Det er det bare mennesker som gjør.

Samtidig som boken en herlig satire over Sovjetunionen, har den også noe stort å lære oss om livet. Djevelen vandrer blant oss, og han tvinger oss aldri til å gjøre noe galt, men han gir oss muligheter. Romanen er historien om de som falt, de som ikke greide å velge riktig, men også om de fant mot og styrke i seg selv da de traff bunnen. Dette er ikke først og fremst en kjærlighetshistorie, men i romanen får vi se en kjærlighet så sterk at den overlever selv Djevelens sabotasjeaksjon. For når vi har valgt feil, når vi tror at det ikke finnes noen vei tilbake, kan vi velge hverandre.  Og når vi gjør det, når vi sier til hverandre at ”jeg greier ikke å gjøre dette uten deg”, så vinner vi over det onde. Da må selv Djevelen se seg slått.

Jeg har endelig kommet tilbake til byen jeg valgte bort. Fordi jeg reiste bort fikk jeg tilbringe tid sammen med de russiske mesterne, og det tror jeg oppriktig har gjort meg til et bedre menneske. Mitt korte opphold i deres selskap gjorde at jeg forsto at mennesker som regel mener det så inderlig vel, men at vi snubler når Djevelen setter ut snarer.  Da gjelder det å finne noen man kan holde fast i slik man har noen som kan dra en opp etter fallet.

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i Uncategorized. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s