Nytt leseår

Så langt i det nye året flommer internett over av nyttårsforsetter. Tradisjonen tro skal alle lese mer, og gjerne klassikere. Det diskuteres også hvordan man skal holde styr på hvor mye man har lest. I det nye året skal man skrive om alt man har lest, og føre lister. Det kommer ikke jeg til å gjøre.

Jeg får litt angst av å føre lister over bøker jeg har lest. Jeg leser relativt raskt, mest fordi jeg har lest så mye og øvelse gjør mester. Jeg vet jeg leser raskere enn andre fordi jeg ble testet opp og ned i mente da jeg gikk på skolen, siden jeg tilhører den generasjonen som har gått på skolen i en tid der alt skal testes, hele tiden. Det var fryktelig slitsomt for en flink og pliktoppfyllende pike. Hele meg ble redusert til en poengsum. Jeg var da så mye mer enn et tall? Eller?

På skolen skulle det også måles hvor mange bøker vi leste utenom pensum. Jeg leste mye, siden jeg hadde foreldre med mange bokhyller og som tok meg på biblioteket så ofte jeg ville. Etterhvert oppdaget jeg at antall leste bøker var valuta på barneskolen. Lesehester fikk mer skryt. Lærere likte lesehester. Snart oppdaget jeg også at det var forskjell på bøker. Jenta som før bare leste bøker så morsomme ut, oppdaget at «Historien om»-bøkene var mer verdt enn Grøsserne. Tykke bøker var mer verdt enn tynne. Så jeg begynte å lese bøker jeg trodde ville imponere, og innkasserte skryt og beundring. På utsiden var jeg flink. På innsiden var jeg stresset og sliten, og jeg var redd for hva som ville skje hvis jeg sluttet å lese. Ville noen like meg hvis jeg leste sakte? Ville noen like meg hvis jeg leste feil bøker?

Jeg måtte bli voksen før jeg forsto at jeg var et helt menneske, men trangen til å føre lister er der fortsatt. Slik skal jeg bevise at jeg smart og flink, ved å regne på hvor mye jeg leser i uka og hvor mye jeg har lest i løpet av 2013. Jeg er redd for at jeg skal glemme at jeg er like mye verdt uansett hvor mye jeg leser. Eller som Bourne skriver i «The Millions»: «Because in the end, whether you’re recording how many seconds it takes you to run a mile or how many books you read in a year, what you are really doing is finding a way to quantify your inner sense of self-worth». Gjennom alle testene vi måtte ta på skolen lærte jeg at voksene kan tallfeste hvor flink jeg er. Som voksen har jeg endelig lært at det kan ikke voksne gjøre.

I 2013 skal jeg fortsette å øve på å ikke føre lister. Jeg skal øve på å lese fordi jeg liker å lese, ikke fordi jeg skal bevise noe. Jeg skal lese morsomme bøker, dumme bøker og laste Kindlen min full av bøker jeg har hatt lyst til å lese lenge. Jeg skal ikke fortelle noen hvor langt jeg er kommet. På t-banen kommer ingen til å se hvor mange sider jeg har lest. Jeg skal øve på å være god nok, smart nok og flink nok akkurat slik som jeg er.

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i Uncategorized og merket med , , , . Bokmerk permalenken.

Ett svar til Nytt leseår

  1. Ida sier:

    Du får skrive om bøkene du leser da 😉

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s