Ei ekte diktjente likevel

Det er mange år siden jeg har lest dikt. En gang på videregående fant jeg ut at jeg ikke var ei diktjente, etter noen katastrofale analyser der verken jeg eller norsklæreren min var sikre på hva jeg hadde ment. Jeg var visst ei som hadde greie på Ibsen og Mykle, og så fulgte neste fem år der jeg ikke leste dikt. Jeg var overbevist om at jeg ikke forsto dikt, og at jeg derfor hadde feilet som akademiker. Ikke liker jeg jazz heller, selv om jeg vet at jeg burde. Jeg burde forstå hva som er fint med jazz, men jeg synes alt høres likt ut. Da jeg flyttet tilbake til Oslo gikk jeg på to jazz-kvelder, bare for å gi det en sjanse nå som jeg var masterstudent. Jeg drakk øl og tenkte på hva jeg skulle ha til middag dagen etterpå, og forsto ingenting.

Det var ikke før jeg begynte å skrive for bokmerker, at jeg bestemte meg for å gi poesi en siste sjanse. Mona Vetrhus’ Nokre gutar kjem ikkje heim i kveld traff meg. Ikke bare skjønte jeg diktene, men de sa noe viktig om søskenkjærlighet til meg. Eg vil vera edderkopp/spinna tryggleiksvev/rundt han/og ikkje sleppa skuggar inn,
leste jeg, og oppdaget diktjenta i meg.

På årets mammutsalg kjøpte jeg derfor Verden finnes ikke på kartet. Poesi fra hele verden. Nå skal det leses poesi. Nå skal det forstås. Fem år etter jeg sverget å aldri lese et dikt igjen.

Av og til er det fint å minne seg selv på at gjerdene vi setter opp rundt oss hver gang vi sier «jeg er ikke ei sånn jente» kan rives ned. Av og til må man tørre å være ei sånn jente likevel. Det gjelder ikke bare de store tingene, men også de små tingene som hva man leser og ikke. Det er min oppskrift på personlig utvkling, og den skal du få helt gratis.

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i Uncategorized og merket med , . Bokmerk permalenken.

2 svar til Ei ekte diktjente likevel

  1. Kristine sier:

    To ord: Inger Hagerup.

    Har samling som du kan få låna, om du kryp over gangen 😉

  2. Kristine sier:

    STEIN MEHREN!!!! (http://www.angelfire.com/al/Aileen/steinmehren.html)
    Favoritten er for øvrig Kvadratur:

    Kvadratur
    – av Stein Mehren

    Barndom. Er det den
    vi engang var eller den vi aldri
    fikk være, som plager oss mest

    I erindringen om barndom
    ligger vår største lykke
    rett under vår dypeste sorg

    Ja, det som gjør oss lykkelige
    er de selvsamme ting
    som gjør oss så ulykkelige

    Som kjærligheten. En vi aldri
    fikk være, utfordrer oss en gang til
    til å bli den vi er

    Piz aot.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s