#prayforboston

Da jeg var på utveksling i Canada, dro jeg på helgetur til Boston. Gamle, fine, vennlige Boston tok godt i mot oss. Siste kvelden fantaserte gjengen min om å bo der. Det har derfor vært en vond dag. Det er blod på gata hvor jeg har stått.

Det er umulig å forstå hvordan dette kunne skje. Det er helt uvirkelig å se byen jeg forelsket meg i i kaos. Da har jeg funnet trøst på twitter. Alle som skriver at de vil hjelpe og alle som åpner hjemmene sine for fremmede. Twitter ble fylt opp til randen av nestekjærlighet i løpet av minutter. For å sitere Heather Armstrong fra dooce.com:

«It’s all still scary and unfolding, but reading ongoing first person accounts via twitter and facebook remind me that we’re living in a very unique time where individuals have the capacity to cause real change and effect measurable good (this twitter feed is astounding). I’m seeing people welcoming strangers into their homes, people posting directions to aid stations, pictures of loved ones being reunited, and a lot of people cutting each other some much needed slack. And it all started happening within minutes of the blasts.»

Vi som vil hjelpe, vi som bryr oss og vi som gråter fordi vi ikke greier å forstå er i flertall. Det gjør godt å tenke på når verden rundt meg ikke gir mening.

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i Uncategorized. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s