Litteraturmagi

Noen bøker er fugler. De tar deg flere hundre meter over bakken, og lar deg se verden ovenfra. Du kan fly høyt og langt, og mens du svever langt der opp og kjenner viden kile mot armene, vil du se mye nytt. Eller, det vil jo ikke være nytt, bare annerledes, men det vil føles som nytt når du ser det ovenfra og vinden tar tak i deg.  Og du vil ønske at du kan fly for alltid, alltid la vinden føre deg nye steder, alltid oppdage skoger, byer, mennesker, dyr, land og hav på nytt. Når vinden har blåst alle sidene bort og du lander, forsvinner ikke minnene av alt du har sett det ingen ser. Og neste gang du ser skogen, byen, mennesket, dyret, landet og havet kan du tenke at du at du vet noe som ingen andre vet, fordi du har sett noe som ikke alle får se.

https://i0.wp.com/farm6.staticflickr.com/5106/5785082695_6cef4fcfb7_o.jpg

Noen bøker er stormfulle hav. Det er så vanskelig å holde kursen når du blir revet med av stormen. Når havgudene viser muskler, må du bare seile dit strømmen tar deg. Du kan skrike og knytte neven, men ingen hører deg når du skriker mot vind og bølger og den uendelige dype havbunnen. Kanskje blir du skylt i land på en strand du kjenner. Eller kanskje, og det er du håper på når bølgene treffer deg og nesten dytter deg over ende, blir du skylt i land i et fremmed land. Hvis du kommer deg fra trygt fra stormen.

Noen bøker er sene sommerkvelder. Den myke vinden som ikke tar deg særlig langt, men så vil du heller aldri reise fra mykt gress og lukten av engangsgrillen du og vennene dine kjøpte sammen med pølser og øl. Du ligger på ryggen og ser opp mot himmelen og tenker at du aldri vil reise et annet sted enn akkurat denne kvelden. Og boken lar deg ligge der litt lenger, for du skal ikke noe i morgen likevel, det er ingenting som haster, og det er greit at alt ikke er så komplisert og vanskelig. Og når høsten kommer og det er steder du burde ha vært for en time siden, men ikke rakk fordi bussen var forsinka og du hadde forsovet deg, tenker du tilbake på de lange sommerkveldene og bøkene som lot deg ligge litt lengre dagen etterpå, og du må smile selv om du er stresset og lei.

Noen bøker er høye fjell.  Det er bratt, stien er nesten borte og du strever med å trekke pusten. Vondt blir verre fordi du tok med deg vennen din som sa at dere skulle ta dere god tid, men som nå jogger foran deg. Og du vet det ikke er lurt å tenke slik, men du tenker på alle som har gått her før deg, alle som venter at du skal jogge opp fordi det er verdens enkleste ting å gå. Bare å gå, bare å lese, når greiene pisker deg i ansiktet og vennen din har stukket av gårde med både vann og sjokolade.  Det er like før du snur, det er like før du skriker etter vennen din, det er like før du slutter å gå, slutter å lese, men så ser du toppen.  Det er bare noen få meter igjen. Så, plutselig, står du triumferende på toppen, og skjønner endelig hvorfor det veldig sjeldent er bilder i avisa av fjellklatrere på vei opp. Og hvorfor folk veldig sjelden forteller deg at i Anne Karenina er det en forferdelige lang scene der de snakker om syltetøy og du tenker at du forsto greia med syltetøyet etter en side, det ikke var nødvendig med fem til, og du lurer på hvorfor du må slite deg gjennom ti ekstra sider med sylting når du egentlig vil vite mer om Anna og Vronsky. På samme måte som det er vanskelig å fremstå som en triumferende fjellfarer hvis alle vet hvor mye du bannet og slet på vei opp, er det vanskelig å fortelle folk at joda, du nettopp ble ferdig med Anna Karenina og har begynt på Krig og fred, og bli gjenstand for endeløs beundring hvis de visste at i etter den sekvensen greide du ikke å spise syltetøy i flere uker etterpå. Ingen vil høre om da du nesten snudde, bare om hvor flott utsikten var da du nådde toppen.

Ikke alle bøker er fugler, hav, sene sommerkvelder eller fjell. Det er det som er så magiskmed å plukke opp en bok, det at de kan være hva som helst.

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i Uncategorized og merket med , , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s