This highway lived in my mind/It takes me back to the place that made me

Åh, Death Cab for Cutie. Jeg har hørt på dem siden jeg var 16, da jeg tilfeldigvis snublet over dem. Var det på Tiger? Der jeg gledet meg i flere uker til å snakke litt med han bak disken som var så kjekk og snakket med meg om The Decemberists ? Eller var det Pandora Radio som spilte det for meg så jeg trykket spill mer av slikt, vær så snill, ta meg med bort fra den lille filleplassen jeg kommer fra, om det så bare er for noen minutter om gangen? Eller leste jeg tilfeldigvis om dem på nettet? Dette var lenge før sosiale medier, da man måtte søke og søke alene rundt. Uansett hvordan jeg fant dem, har de fulgt meg. De er alltid med.

It stung like a violent wind that our memories depend/On a faulty camera in our minds. Når jeg er trist, er det What Sarah Said som spilles. Jeg tenker på hvor urettferdig det er at vi skal bli borte, at jeg må oppleve at de jeg er glad i forsvinner, at jeg må leve uten dem. At minnene blir utydelige, at de forsvinner, at hjernene ikke til å stole på når det gjelder å bevare alt jeg ikke vil miste. Før handlet sangen bare om å sitte på venteværelset på sykehus, før den begynte å handle om hvordan jeg har det ellers også. At jeg redd for døden utenfor sykehus. Og hver gang jeg legger planer, tenker jeg vemodig at planene mine er en litt bønn til Father Time, som de synger. Hver plan, stor eller liten, er en bønn.

Men når jeg blir glad igjen, for jeg blir alltid glad igjen, det er så mye å glede seg over. Før trodde jeg at bare overfladiske mennesker gledet seg over mye, at skjøre kunstersjeler ikke skulle føle glede over mye, vi skulle sitte å sture så vi skulle greie å være dype. Så ble jeg voksen, og forstå at jeg kunne glede meg over ting uten å føle at jeg hadde blitt overfladisk (for det er verste man kan være, hilsen Rose (13). Rose (25) har skjønt at det er mange verre ting folk kan være). Og DCFC stemmer i: I do believe it’s true/That there are roads left in both of our shoes. Tenk så mye fint jeg skal oppleve! Så mye fint som fortsatt er igjen! Det er så mange veier igjen å gå.

And I’ll sit and wonder/Of every love that could’ve been/If I’d only thought of something charming to say. Jeg hører den spille lavt når jeg ikke finner på noe lurt å si, når jeg plutselig selv blir så sjarmert at ordene mine blir grøt. Men Death Cab forstår. De har knotet selv, for tenk på den kjærligheten som kunne ha blitt? Men, tenker jeg for meg selv, noen ganger er det like greit.

Og så går årene. I 2008 kommer Narrow Stairs, og jeg blir frelst umiddelbart. Når jeg hører på den, blir jeg tatt med tilbake til første semester i Bergen. Det regnet hele tiden, og jeg var litt trist i starten, men for en fin tid. Death Cab for Cutie var med, for de er jo alltid med. Jeg gledet meg stort til Key and Codes i 2011, men ble veldig skuffet. Jeg forstod ikke lenger hva de holdt på med. Det var som å miste en god venn. Jeg minnet meg selv på at selv om vennskapet går over, selv om det gjør kjempevondt, hvisker det ikke vekk det gode.

Nå er Kintsugi ute. Jeg ventet en stund, men så satte jeg det på og tenkte at nå, nå er de tilbake, vi er tilbake, de er endelig slik at jeg kjenner dem igjen. Er det slik å ta opp kontakten med en gammel venn man forlot i sinne? Er det slik det er å oppdage noen man er glad i på nytt, å se dem ordentlig?

Jeg liker navnet. Albumet er oppkalt etter kunsten å sette sammen ødelagte gjenstander, men å fargelegge sprekkene med gull. Å erkjenne at man reparere det som har gått i stykker, man kan lime sammen hjertet sitt, samtidig som man ikke skjuler skårene. Sårene. Å markere dem med gull. Her har jeg gått i stykker, her har jeg reparert, her er sårene mine; de har blitt en del av den jeg er selv om jeg er hel igjen. DCFC er igjen lydsporet mitt. De setter ord på det jeg føler og tenker, de vet hvordan det er. Det er jeg glad for å ha fått tilbake.

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i Uncategorized og merket med . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s