Kom hit

I desember begynte jeg på Mors gaver som jeg hadde fått i august. Da twitret jeg

Og så orket jeg ikke å lese den fordi den var så trist. Så nå i juni tok jeg mot til meg og leste den ferdig. Siden jeg er vokst opp i Asker, kom den nærere meg enn jeg hadde trodd. Jeg vet fortsatt ikke helt hvordan jeg skal skrive om den, men jeg har tenkt mye på den. Spesielt et avsnitt har brent seg fast:

mors gaver

Jeg synes det er et så fint og sårt bilde på hvordan det må være at noen du er glad i er dement. At det handler om å ønske desperat at de skal komme tilbake til virkeligheten. At det er et mareritt som aldri slipper taket.

Fortsatt vet jeg ikke helt hva jeg skal skrive eller si om boka, men kanskje det er det som er god litteratur; at man ikke greier å slutte å tenke på den, men heller ikke finner nok ord for å beskrive den.

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i Uncategorized. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s